1. mai tur til Vårlivarden

Fra parkeringsplassen på Myrland

Første mai var vi på en liten ekspedisjon til Vårlivarden. Det er en fjelltopp som ligger ved Rv13 ikke så langt fra Bergsagel. En tar av fra Rv13 ved skilt som viser vei til Vårli. Vi parkerte på parkeringsplassen ved Myrland. Det koster ikke noe å parkere her, så det er greit. Akkurat denne dagen var det mye biler som stod parkert, men vi traff egentlig få folk ute på tur.

Turen starter på grusvei inn mot gården Vårli, men rett før en kommer til den er det skiltet to stier opp til Vårli. Vi valgte den bratteste ruten opp først, da tar en til venstre fra grusveien. Denne stien går først gjennom litt lett myrterreng før det fort blir mer spennende og brattere.

Barn liker å klatre og ta sjanser, derfor var denne veien opp et smart valg. Det er bare 2,5 km. opp til toppen, men en går fra rundt 150 meters høyde opp til 387 m.o.h. Det gjør Vårlivarden til ett av de høyere fjellene i området med bra utsikt fra toppen.

Veien inn mot Vårli

Den bratte ruten vi tok opp passer nok best når det ikke er vått på bakken. Kan tenke meg at det blir temmelig glatt og kanskje farlig når det regner. Heldigvis er hele ruten oppover merket med røde turistforeningsmerker så det skal godt gjøres å gå feil. Det er alltid en hit å la ungene lete etter neste røde merke. Vips så er de helt på topp.

 

Bratt, men kjekt!

På vei opp gikk det faktisk så fort at eldstemann nærmest sprang opp. Det var vanskelig å holde følge for å passe på ham. Han sjarmerte også  mange eldre turgåere på veien opp med sitt tempo og veslevoksne kommentarer om alt mulig rart.  Vel oppe på toppen så fant vi to postkasser og måtte både tegne og skrive navnene våre i en loggbok som lå oppi den ene boksen.

Registrering på toppen 387 MOH

Utsikten fra toppen er fantastisk. Det er lett å få oversikt over terrenget rundt Vårlivarden og det finnes et utall av videre turmuligheter. 

På toppen blåste det litt, men det finnes veldig mange fine små groper hvor det går an å søke ly og spise litt nistemat. Vi fant et lite søkk i fjellet hvor vi var i ly for vinden og det var en naturlig benk å sitte på. Der hadde det også væt perfekt å grille. Dessverre hadde andre tenkt på det før oss, men ikke ryddet opp etter seg. Hvem tråkket rett i gammelt sort grillkull, voksne eller barn? Kan virke som skitt har en magisk tiltrekningskraft på våre barn. Heldigvis så rullet han seg ikke rundt i asken:)

Vi valgt en anne rute ned som går på toppen av åsryggen nord for fjellet. Der er det forholdsvis lett å gå nedover siden den er mye slakkere enn ruten opp. Men, det gjelder jo å passe på så ingen kommer for nær kanten, selv om faren for det er liten. Den merkede turistforeningsstien er lett å finne.

Åsrygg nord for toppen.

På vei ned på nordsiden passerer en også spennende rester etter den store skogbrannen som var på Vårlid for en god del år siden (husker ikke helt når, kan det ha vært i 1997?). 

Gammelt tre fra  skogbrann.

Der hvor furuskogen ble brent vekk under skogbranne kan det virke som det nå for det meste vokser opp bjørk og andre løvtrær. På vei ned fra toppen kom vi også til et lite kryss hvor det var stier i mange forskjellige retninger. Vi gikk mot Øvre Hetland, det var selvfølgelig feil, vi skulle gått mot Myrland hvor parkeringsplassen er. Oppdaget det etter noen hundre meter, men ungene måtte delvis bæres tilbake og så var egentlig motivasjonen for å gå noe videre oppbrukt. Så resten av turen bli litt mer stress. Vi kom også til et parti hvor stien går gjennom eikeskog og en liten steinrøys.

Steinrøys på vei ned.

Siden ungene var slitne var det irriterende at den lokale bonden hadde tolket begrepet innmark temmelig vidt så vi måtte gå rundt et stort område. Hmm....

Ja,ja

Noen er tydligvis mer folkesky enn andre. Hadde det ikke vært hyggelig med en del glade turfolk som gikk veien bort til parkeringsplassen i steden for å kave seg gjennom nok en skog og ei steinur.

Men, alt i alt var det en bra tur!