Buerbreen - også for små føtter

I sommer var vi på biltur i Norge og Sverige. Vi ville gjøre det billig og sov i Lavvo åtte netter på rad. Det var nok noe mer enn vi hadde regnet med, men stort sett hadde vi bra vær så det gikk greit.

Rett før vi reiste hjem kjørte vi innom Odda og bestemte oss for å gå opp til Buerbreen som ligger innerst i Buerdalen. Veien til Buerdalen er godt skiltet fra Odda og det er bare en ti minutters kjøretur opp til parkeringsplassen ved enden av veien. Vi ankom Odda en fredags ettermiddag og den opprinnelige planen var å overnatte på Odda Camping, men der var det helt overfylt og etter syv netter på campingplass var vi klar for andre overnattingsplasser. Vi kjørte oppover Buerdalen og så noen helt greie teltplasser nederst i dalen, men de var allerede opptatt av noen tyskere, så valget falt på en litt mer improvisert teltplass.

Kanskje ikke verdens best oppslåtte lavvo, men godt nok.

Hyggelig teltplass i Buerdalen

Det var egentlig en del brennenesler og slikt der vi ville ha teltet , men de fikk vi raskt tråkke ned. Etter å ha slått leir var det å lage en bedre middag. Det var imidlertid så mye vegatasjon rundt teltet (stort sett av den sorten som svir når du tar på den), så vi måtte improvisere litt.

Kjøkken i basecamp!

Det gikk greit å få laget mat så lenge vi holdt ungene unna multi-fuel blusset - de ble behørig plassert på en annen fjellknaus med beskjed om ikke å bevege seg. Vi klarte imidlertid å lage til et bra måltid med grillet kylling (grillen trødde vi ned i gresset som var fuktigere enn vi satte pris på), nudler og søtsur saus. Det er viktig med god mat på tur!

Dagen etter stod vi opp i syvtiden og pakket fort ned alt før vi kjørte opp til parkeringsplassen i enden grusveien som går opp Buerdalen. Her så det ut som det var planlagt en større parkeringsplass. Vi havnet midt i et lite anleggsområde med dårlig plass, men vi var såpass tidlige at vi klarte å parkere. Her inntok vi frokost mellom gravemaskiner og anleggsutsyr før vi satte turen mot Buerbreen.

Utsikt opp mot breen fra parkeringsplassen

Som så mange andre turmål i den norske fjellheimen så er også denne lagt opp til å lure turgåeren til å tro at det stort sett er en liten rusletur i flatt terreng før en er fremme med målet. Men, nei da, det var selvfølgelig feil som vanlig. Høydeprofilen på turen viser dette tydelig:

Litt inn i dalen så vi et underlig fenomen som viste oss at det nok er en hel del både norske og utenlandske turgåere som tar turen opp her. Langs elvebredden var det stablet opp mange hundre små varder. Kan ikke tenke meg at trauste nordmenn startet denne tradisjonen, men vi måtte selvfølgelig hive oss på vi også og stable noen varder. Tror imidlertid vi gikk ca. i null da minstejenta på tre klarte å rasere ganske mange før vi fikk stoppet henne. Tydligvis mer spennende å rive ned enn å bygge opp.

Tusen små varder.

Lett å velte overende en varde her.

Turen inn til vardene går i forholdsvis flatt terreng på en kombinasjon av grusvei og god sti. Det kan være en fin tur for små barn bare å gå inn her, men vi hadde større ambisjoner. Etter å ha passert dette området tok stien en sving opp i fjellsiden og det ble med en gang betydelig brattere men fortsatt god sti. Vi gikk også over en del mindre bruer som var lagt over småelver og bekker som rant ned fjellsiden. Etterhvert kom vi ut i åpnere terreng, men med partier som var brattere. Her var det en del løsmasse og småsteiner så det var bra at det var satt opp tau på de bratteste partiene.

Tau på vei opp

Jenter på tre år får også til å klatre i tau med litt hjelp

Bratt parti

Vi traff en del andre på vei opp, også familier med barn. Vi så blant annet en pappa som sleit med en litt for stor unge i bæremeis. De var fra Frankrike og ble litt forundret over at hun på tre gikk selv. Tror ungen i bæremeisen var større. Stakkars folk.

Når vi nådde bre-området hadde vi lunch. Vi hadde med oss en del utstyr i kjent stil. Det er ikke vits i å fire på kravene bare fordi en er på tur. Vi rigga oss til med stormkjøkken og lagde omelett med masse digg i.

Nedre del av Buerbreen

Opp mot brefallene

Lunch under breen!

Turen tilbake til bilen gikk stort sett greit da det var nedoverbakke stort sett hele veien. Tror vi brukte 5-6 timer på hele turen. Det var viktig med fleksibel påkledning da det kan være skikkelig kaldt under breen. Når vi kom ned igjen satte vi oss i bilen og kjørte hjem.

For å få en oversikt over turen og plassene har jeg lagt ved et lite kartutsnitt. Klikk på markørene for å se teltplassen og endepunkt for turen. Klikk på kartet for å gå til www.norgeskart.no.

Kartutsnitt fra Buerdalen nær Odda